Byvoeglike naamwoord
Predikatief   genitief  
Attributief   genitiewe  
Partitief   genitiefs  
Gesubstantiveer
Enkelvoud Meervoud
  genitiewe    genitiewes  
Intensiewe vorm
   
IPA:
byvoeglik: predikatief: [χinəˈtif], attributief: [χinəˈtivə], partitief: [χinəˈtifs]
gesubstantiveer: [χinəˈtivə], meervoud: [χinəˈtivəs]
byvoeglik: predikatief: خَِینِیتِیفْ , attributief: خَِینِیتِیڤِی , partitief: خَِینِیتِیفْسْ
gesubstantiveer: خَِینِیتِیڤِی , meervoud: خَِینِیتِیڤِسْ
byvoeglik: predikatief: génitief, génitiif; attributief: génitiwe, géniti-we; partitief: génitiefs, génitiifs
gesubstantiveer: génitiwe, géniti-we; meervoud: génitiwes, géniti-wes


Wat betrekking het of die funksie het van 'n genitief.

    Sinonieme

    Vertalings

  Vertalings:    genitief
Duits: genitivisch(de)
Engels: genitive(en)
Enkelvoud Meervoud
  genitief    genitiewe  
IPA: [ˈχiə̯nətif], meervoud: [ˈχiə̯nətivə]
خَِینِیتِیفْ , meervoud: خَِینِیتِیڤِی
génitief, génitiif; meervoud: génitiwe, géniti-we
  1. Dié vorm van 'n woord in flektierende tale, waardeur 'n besitting aangedui word; besitsvorm.
  2. Woord in die genitief.

    Sinonieme

    Afkorting

1. gen.

    Vertalings

Meer inligting

Sien Wikipedia vir meer inligting oor genitief.
Enkelvoud Meervoud
Naamwoord genitiefgenitieven 
Verouderde vorme
Genitief genitiefsgenitieven  
Datief genitiefgenitieven
IPA:
Nederlands: [ˈγ̊eːnitif, ˈγ̊eɪ̯nitif], meervoud: [ˈγ̊eːnitiv̊ə(n), ˈγ̊eɪ̯nitiv̊ə(n)]
Belgies: [ˈʝeːnitiˑf], meervoud: [ˈʝeːnitiˑv̊ə(n)]
  1. Genitief, 'n vorm van 'n woord in flekterende tale.
  2. Genitief, 'n woord in die genitief.

    Sinonieme